Ole en gang Idolet

Ole Evenrud ble en stor slager på 80 tallet, selv om de første platene kunne i beste fall sies å være lite vellykket. Den første tiden fra 1981 utga han noen singler og plater som først ikke slo an i det hele tatt. Men Ole gav ikke opp og i 1983 kom den tidligere melodien «Det var ikke min skyld» dette ble til en slager og alle gikk og nynnet, Det var ikke min skyld. På denne tiden hold han konserter og ga ut nye plater, og han hadde stor suksess denne tiden.

Ole Idole

Ole ble født 17 november 1962 i Halden. han ble låtskriver, musikk produsent og artist der han tok artist navnet Ole Idole. Han hadde en trøblete innledning på karrieren. Da han ga ut låten «Ayatollah»i 1985, ble denne ble til og med forbudt spilt på NRK. Han hadde vel det en kan si en ustabil musikk karriere og han flyttet flere ganger rundt i verden for å «finne seg selv».

På flyttefot

Ole Evenrud flyttet i 1987 til New York for å satse alt på et gjennombrudd der. Der spilte han inn albumet «One size fits all» sammen med den kjente produsenten Neil Kernon. Denne platen var Engelsk språklig, men i 1989 flyttet han nok en gang. Denne gangen gikk reisen til Stockholm der han etablerte seg i toppsjiktet. Han ble utrolig populær der borte, men bare få år senere ble han «hentet» hjem igjen til Norge av PolyGram for deres satsning i Norge. Dette ble en stor suksess og han jobbet sammen med alle de store kjente navnene her hjemme.

Hjemme igjen

Vel hjemme i Norge igjen spilte inn og samarbeidet og produserte album med blant annet norske Trine Rein og Return. Den første artisten han derimot signerte til PolyGram var Clawfinger, en Norsk Svensk artist. I denne tiden produserte han også «Finding keepers» til Trine Rein som ble solgt i over 700.000 eksemplarer. Dette albumet solgte også stort også i Asia foruten i i Norge. Return, Elisabeth Andreassen, Unni Wilhelmsen, Stage Dolls, Diva, The Tuesdays, Jan Teigen og ikke minst Jan Werner Danielsen er andre store navn han har jobbet sammen med her hjemme.

Musikk karrieren

Musikk karrieren

Han ga ut «Det var ikke min skyld» i 1982, den solgte kun skuffende 156 eksemplarer de første 6 mnd. Men i 1983 kom den inn på 10 i skuddet listen og ble en gedigen suksess. Oppfølgeren ble et album som hette «blond og billig», som kanskje nettopp illustrerte Ole på denne tiden. Hvis jeg var gud, var en annen melodi som oppnådde en hvis suksess.I 1985 ga han ut albumet Propeganda med låten Ayatollah som ble forbudt i NRK og forble en kjempeflopp i seg selv. Da han i 1986 dro til London for å lage et album sammen med sine helter i Sweet, tok de navnet Idolator. Under denne tiden traff han Brian Lane som han gikk inn et samarbeid med. Sammen ga de ut albumet «This Town Ain’t Big Enough For The Both Of Us» og ble det mest solgte albumet til Ole Evenrud, selv om det kun ble utgitt i Norge.  Men karrieremessig skjedde det ingen fremgang, bortsett fra i Norge men også der forble interessen middelmådig.  I 1989 ga han ut låter som Desperado og Broken Heart som til en viss grad oppnådde suksess, men kun her hjemme i Norge. Ole Evenrud avsluttet sin egen musikalske karriere etter spilt på Wembley Arena som oppvarmer for Status Quo på deres Englands-turné.

Comments are closed.